I Helgeland Arbeiderblad av 28.06.2010 står det en artikkel om en kvinne som tok piassavakosten sin og slo i hjel små måkekyllinger.

Jeg slutter aldri å undres over tidens utvikling. Det skjer ting hver eneste dag. Ting som er stikk i strid med min innlærte oppfatning om hvordan vi skal opptre ovenfor våre medmennesker. Er høflighet, medmenneskelighet, hjelpsomhet, folkeskikk og vanlig takt og tone helt på vei ut av samfunnet?

I dag tok jeg en tur til banken min. Jeg skulle sette inn litt kontanter på sparekontoen.

I alle år har jeg hatt et gjensidig og trofast forhold til banken min. Vi har aldri kranglet eller hatt konflikter av noe slag. Men nå er jeg blitt litt lettere frustrert for banken min vil nemlig skilles. Banken vil bli kvitt meg. Den vil bli kvitt meg, men ikke det som står på kontoen min.

Mye skulle ordnes før jul så de mindre viktige tingene ble derfor dytter lenger og lenger nedover på huskelista. Jeg startet nyåret med et skippertak. Dagene er fulle av gjøremål så jeg startet tidlig en formiddag. Jeg dro innom banken min, løp opp trappene til lokalet og forberedte meg på å trekke kølapp. Lokalet var tomt. Helt tomt, ikke en levende sjel var å se. Foran den tomme skranken stod et stort skilt som henviste kundene til minibanken, men ellers så kunne man få en liten “audiens” midt på dagen. Denne lille servicen er bare midlertidig for banken har nemlig bestemt seg for å kutte ut all menneskelig nærkontakt med sine trofaste kunder.

Det ble altså straffen bonden fikk for dyremishandlingen i Brønnøysund (2007). Dette var en dom jeg hadde ventet spent på.

En bonde i Brønnøysund vanskjøttet dyrene han hadde i fjøset på det grusomste. Det var mistanke om at noe var galt, men ingen hadde så pass “tæl” at de tok affære. Mattilsynet brydde seg ikke. Flere måneder gikk. Så sprakk bobla og den fryktelige dyretragedien kom for en dag.

Lar enkelte mennesker frustrasjonen sin gå utover dyrene?

Det dukker hele tiden opp nye rystende dyremishandlingssaker. Mishandlinger som er utført med en råskap uten sidestykke. En råskap man ikke trodde var mulig. Ingen normale, friske mennesker gjør slikt.

22.juni 08 015

På mine lufteturer med hunden får tanker og inntrykk flagre fritt. En dag ville jeg prøve å se sentrum av Sandnessjøen med turistens øyne. Prøve å se Sandnessjøen slik de tilreisende opplever stedet. Jeg tok derfor med kamera og hund og tok en kort rusletur.

Men det man stadig og oftere hører om er grusomme, menneskeskapte dyretragedier. Det forekommer mishandling av hus-og fjøsdyr på det mest groteske. Er det ingen med makt og myndighet i dette landet som vil gjøre noe for å stoppe dette? Hvordan kan dere være vitne til at slikt til stadighet skjer uten at noe gjøres?

Jeg er sikker på at det som avdekkes og som blir kjent bare er toppen av isfjellet. At det er store mørketall også her. Hvorfor taes det så lett på en slik råskap? Mattilsynet og myndigheter med ansvar for dyrevern svikter, gang på gang.